Ord er verktøy for hjernen

Tenk på setningen: «Jeg får aldri tid til å ta vare på meg selv.» Den høres kanskje ut som en nøktern beskrivelse av hverdagen. Men den rommer også en konklusjon om fortiden, en spådom om fremtiden – og ordet aldri.

Prøv så denne:

Det er fortsatt det samme mennesket. Den samme travle dagen. De samme oppgavene som venter. Likevel har noe forandret seg: Den første setningen lukker døren. Den andre lar den stå på gløtt.

Ord er ikke magi. Vi kan ikke snakke bort sorg, sykdom, dårlig råd eller en overfylt kalender. Men ordene vi bruker kan påvirke hva vi legger merke til, hvordan vi forstår det som skjer – og hvilke muligheter vi klarer å se.

Kanskje er det derfor ord kan være noen av de minste, men mest brukte, verktøyene vi har.

En gammel idé som fortsatt fascinerer

I 1961 skrev Blake Clark en artikkel i Reader’s Digest med tittelen «Words Can Work Wonders for You». Artikkelen viste blant annet til arbeidet til den amerikanske forskeren Johnson O’Connor, som var opptatt av ordforråd, evner og yrkesliv.

På denne tiden ble et stort ordforråd koblet til yrkesmessig suksess. Det er viktig å være nøktern: En sammenheng betyr ikke at flere vanskelige ord automatisk gjør et menneske mer vellykket. Utdanning, oppvekst og muligheter kan påvirke begge deler.

Likevel er én tanke verdt å ta med seg videre: Ord er redskaper for tankene. Stiftelsen som bærer O’Connors navn arbeider fremdeles med evne- og vokabularforskning og tilbyr et systematisk program for ordlæring.

I dag vet vi mer om følelser, oppmerksomhet og selvregulering. Det gjør den gamle ideen enda mer interessant. Spørsmålet er ikke bare hvor mange ord vi kan. Det er også hvilke ord vi bruker om oss selv – igjen og igjen.

Ordene retter oppmerksomheten

Hjernen tar imot enorme mengder informasjon, men bare en liten del når den bevisste oppmerksomheten vår. Derfor må noe velges ut.

Du har kanskje opplevd å lære et nytt ord og plutselig møte det overalt. Eller å vurdere en bestemt bilmodell og deretter se den i hver eneste gate. Det har neppe dukket opp flere biler over natten. Du har bare gitt hjernen en ny ting å legge merke til.

Slik kan også ord som ro, mulighet, omsorg eller mot fungere. Ordet skaper ikke automatisk følelsen. Men det kan minne oss på å lete etter den, kjenne den igjen og kanskje gjøre et lite valg som gir den mer plass.

I eksperimenter har psykologene Barbara Fredrickson og Christine Branigan funnet at positive følelsestilstander kan gjøre oppmerksomheten bredere og øke antallet mulige handlinger mennesker kommer på i øyeblikket. Negative følelser kan på sin side snevre inn handlingsrommet – noe som kan være nyttig når vi må reagere raskt på en trussel.

Det betyr ikke at ordet «glede» alene gjør oss gladere eller mer kreative. Men det viser at følelsene, tankene og det vi oppfatter som mulig, henger sammen.

Noen ord blir som lukkede dører

Legg merke til hvor ofte ordene alltid, aldri, umulig, alt og ingenting dukker opp når vi er slitne eller motløse:

• «Jeg får aldri til dette.»
• «Alt går galt.»
• «Jeg er håpløs.»
• «Det er umulig å få tid.»

Slike setninger kan føles sanne i øyeblikket. Problemet er at de gjør en situasjon til en hel identitet eller en endelig dom. Når døren først er språklig lukket, blir det vanskeligere å lete etter en åpning.

En mer hjelpsom setning trenger ikke være glitrende positiv. Den må først og fremst være sann nok til at du kan tro på den – og åpen nok til at et neste steg fortsatt finnes.

Tvungen positivitet kan virke motsatt

Det høres kanskje riktig ut å erstatte «jeg er håpløs» med «jeg er fantastisk». Men hjernen lar seg ikke alltid overtale så lett.

I en studie fra 2009 lot forskerne deltakere gjenta en svært positiv setning om seg selv. Deltakerne som allerede hadde lav selvfølelse, følte seg i gjennomsnitt dårligere etterpå. Den positive setningen lå trolig for langt fra det de faktisk trodde på, og avstanden ble enda tydeligere.

Dette er viktig. Målet er ikke å dekke over smerte med pene ord. Målet er å finne et språk som både rommer virkeligheten og peker mot en mulighet.

Ikke:

«Alt er fantastisk.»

Men kanskje:

«Dette er vanskelig akkurat nå, og jeg kan være god mot meg selv mens jeg står i det.»

Den setningen benekter ikke det vanskelige. Den lar bare ikke det vanskelige få være hele historien.

Fra ord som låser til ord som åpner

Her er noen små språkskifter. Poenget er ikke at setningen til høyre alltid er den riktige, men at den gir hjernen et bedre spørsmål å arbeide med:

Legg merke til at de nye setningene ikke lover et perfekt resultat. De flytter oppmerksomheten fra dom til handling, fra hele livet til dette øyeblikket, og fra maktesløshet til det lille som faktisk kan påvirkes.

Før vi gjør ordene positive, må vi gjøre dem presise

Noen ganger trenger vi ikke et lysere ord. Vi trenger et sannere ord.

«Jeg er stresset» kan for eksempel bety at du er presset, redd, overstimulert, frustrert, usikker eller fullstendig utslitt. De tilstandene trenger ikke det samme fra deg. Press kan kreve prioritering. Overstimulering kan kreve ro. Utmattelse kan kreve hvile – ikke enda et produktivitetsråd.

Innen psykologien brukes uttrykket affect labeling om det å sette ord på en følelsesmessig opplevelse. I en kjent fMRI-studie fra 2007 var det å navngi følelsen i emosjonelle bilder forbundet med lavere aktivitet i amygdala og andre deler av det limbiske systemet enn enkelte sammenligningsoppgaver.

Det betyr ikke at ett riktig ord slår av en følelse. Men det støtter en fascinerende idé: Når en diffus opplevelse får et navn, kan hjernen arbeide med den på en annen måte.

«Alt er forferdelig» er vanskelig å håndtere. «Jeg er skuffet fordi jeg håpet på et annet svar» er fortsatt vondt, men det har fått en form. Først da kan vi spørre: Hva trenger jeg nå?

Den lille avstanden som kan forandre tonen

Her er et annet overraskende språkgrep: Prøv å snakke til deg selv slik du ville snakket til noen du bryr deg om – gjerne ved å bruke ditt eget navn.

I stedet for:

«Hvorfor klarer jeg aldri dette?»

Prøv:

«Hva trenger Silvia akkurat nå?»

Bruk selvfølgelig ditt eget navn. Forskning på såkalt tredjepersons selvsnakk tyder på at denne lille språklige avstanden kan gjøre det lettere å regulere tanker og følelser. Du går et lite skritt ut av stormen og møter deg selv mer som en klok venn.

Det kan føles uvant. Men legg merke til om tonen endrer seg. Vi sier ofte ting til oss selv som vi aldri ville sagt til et menneske vi var glad i.

Det positive gror ikke av ord alene

Det er fristende å si at «det du tenker på, får du mer av». Virkeligheten er mer sammensatt enn som så. Gode mennesker kan tenke gode tanker og likevel møte sykdom, sorg og motgang. Ingen skal få skylden for det vanskelige som skjer i livet.

Men oppmerksomheten vår har betydning. Hvis du velger ordet ro for en uke, forsvinner ikke kaoset. Likevel kan du lettere oppdage de små lommene av ro som allerede finnes – og ta valg som skaper flere av dem.

To rolige pust før du svarer. Telefonen bort under middagen. En kopp te uten samtidig å lese nyheter. Fem minutter ute.

Ordet er frøet. Oppmerksomheten er vannet. Handlingene er jorden.

Prøv selv: Hvilket ord vil du la vokse?

Velg ett ord du ønsker å gi litt mer plass den kommende uken. Ikke velg det ordet du synes du burde velge. Velg et ord som kjennes vennlig, troverdig og viktig for deg akkurat nå.

Det kan være:

Ro · Mot · Glede · Nærvær · Styrke · Omsorg · Energi · Tillit

Ordene bestemmer ikke alt – men de betyr noe

Vi kan ikke kontrollere livet gjennom språket. Men vi kan bli mer bevisste på hvilke setninger vi lar følge oss gjennom dagen.

Noen ord gjør en tung dag til en dom over hele livet. Andre lar dagen få være nettopp det den er: én dag.

Noen ord forteller oss at døren er stengt. Andre minner oss på at vi fortsatt kan banke på, be om hjelp eller lete etter en annen vei.

Neste gang du hører deg selv si «jeg klarer ikke», trenger du ikke svare med «jeg kan alt».

Du kan ganske enkelt spørre:

Kanskje begynner en bedre uke akkurat der. Ikke med et stort løfte, men med ett ord du velger å gi litt mer plass.

Ord kan være et verdifullt verktøy for hvordan vi møter oss selv. Samtidig påvirkes overskudd og mental klarhet av hele hverdagen – blant annet søvn, mat, bevegelse og næring.