Solen – naturens mest undervurderte kilde til helse?

Det de fleste forbinder med solen er varme, sommer og D-vitamin. Men solen gjør langt mer enn det.

Kroppen er laget for lys

Vi mennesker har levd med soloppgang og solnedgang i hundretusenvis av år. Lang tid før elektrisk lys og skjermer styrte hverdagen, var det solen som fortalte kroppen når den skulle være våken, spise, bevege seg og hvile.

Det fascinerende er at kroppen fortsatt fungerer på akkurat samme måte.

Den registrerer ikke bare at det er lyst – den bruker lyset som informasjon.

Øynene ser mer enn omgivelsene

Når dagslyset treffer øynene, sendes signaler direkte til et lite område i hjernen som fungerer som kroppens hovedklokke.

Derfra starter en imponerende kjede av prosesser som hjelper kroppen med å regulere blant annet søvn, hormonproduksjon, kroppstemperatur, våkenhet og den biologiske døgnrytmen.

Med andre ord er lys ikke bare noe vi ser.

Det er informasjon kroppen bruker for å organisere store deler av døgnet.

Kroppen vet faktisk hvilken tid på dagen det er.

Kroppen følger ikke klokken på veggen. Den orienterer seg etter det naturlige mønsteret av lys og mørke.

Lysets styrke og sammensetning endrer seg gjennom dagen. Det klare lyset om morgenen og midt på dagen forbindes med aktivitet, mens det svakere kveldslyset varsler at natten nærmer seg.

Kroppen registrerer derfor ikke bare om det er lyst – den bruker lyset til å forstå når på døgnet den befinner seg.

Lyset forteller kroppen hva den skal gjøre

Vi tenker ofte på solen som noe utenfor oss.

Men for kroppen er den en del av informasjonssystemet.

Når morgensolen treffer øynene, sendes signaler til hjernen om at en ny dag har begynt. Det bidrar blant annet til å dempe produksjonen av søvnhormonet melatonin, stimulere den naturlige utskillelsen av kortisol på riktig tidspunkt og synkronisere kroppens indre døgnrytme. Samtidig påvirkes en rekke andre prosesser som er viktige for blant annet våkenhet, konsentrasjon, humør, kroppstemperatur og stoffskifte.

Kortisol har ofte fått et ufortjent dårlig rykte fordi det omtales som «stresshormonet». Men kortisol er et livsviktig hormon. Når det frigjøres naturlig om morgenen, bidrar det til at vi våkner, føler oss mer opplagte, får energi til dagens aktiviteter og lettere kan holde fokus. Det er først når kortisolnivåene er kronisk forhøyede eller kommer på feil tidspunkt av døgnet at de kan bli en belastning for kroppen.

Når dagslyset gradvis avtar om kvelden, får kroppen motsatt beskjed. Produksjonen av melatonin øker igjen, kroppen begynner å forberede seg på hvile, og mange opplever naturlig at de blir trøttere.

Dette skjer helt automatisk – uten at vi trenger å tenke over det.

Kroppen har gjort det samme hver eneste dag gjennom hele menneskehetens historie.

Hvorfor føles en solrik dag annerledes?

Vi har alle kjent det.

En grå vinterdag kan føles tung. Energien er lavere, det er vanskeligere å komme i gang, og humøret er kanskje ikke helt på topp.

Så kommer en klar vårdag.

Solen titter frem.

Plutselig føles alt litt lettere.

Er det bare innbilning?

Nei.

Kroppen reagerer faktisk på lys – og forskningen viser at dagslys spiller en viktig rolle for flere av systemene som påvirker hvordan vi føler oss.

Lys påvirker mer enn synet

En solrik dag kan gjøre noe med oss. Mange kjenner seg mer våkne, lettere til sinns og mer motiverte når dagslyset er sterkt.

En del av forklaringen kan ligge i hvordan lys påvirker systemene som regulerer humør og våkenhet. Serotonin er et signalstoff som blant annet er involvert i humør, motivasjon og søvn–våkenhet, og forskningen tyder på at lys og serotoninsystemet henger sammen på flere måter. Sammenhengen er kompleks – det er ikke så enkelt som at «sol gir serotonin» – men lyset er likevel en viktig del av kroppens biologiske miljø.

Dette blir særlig tydelig ved vinterdepresjon, der behandling med sterkt lys er godt etablert. Det viser at lys ikke bare påvirker når vi blir trøtte og våkne, men også kan ha betydning for hvordan vi føler oss.

Solen gjør oss ikke automatisk lykkelige. Men lyset kan være en av grunnene til at en klar vårdag føles annerledes enn en mørk vintermorgen.

Hvorfor merker vi årstidene så godt?

Hvis du bor i Norden, har du kanskje lagt merke til at energien ofte endrer seg med årstidene.

Mange opplever at de føler seg mer våkne, motiverte og aktive når dagene blir lysere om våren og sommeren, mens de mørke vintermånedene kan oppleves tyngre.

Det er ikke nødvendigvis bare temperaturen eller været som spiller inn.

Kroppen reagerer også på mengden dagslys den får.

I Norden er forskjellen mellom sommer og vinter blant de største i verden. Lange, lyse sommerdager gir kroppen mange timer med naturlig lys, mens vinteren kan by på svært få lyse timer. For noen betyr dette lite, mens andre merker tydelig at både energinivå, søvn og humør følger årstidene.

Jo større forskjellen er mellom sommer og vinter, desto større blir også forskjellen i lyssignalene kroppen mottar gjennom året.

Når mørket varer lenge

Hos noen mennesker kan de mørke vintermånedene føre til en form for vinterdepresjon som kalles Seasonal Affective Disorder (SAD).

Typiske symptomer kan være vedvarende tretthet, lavere energinivå, økt søvnbehov, endret appetitt og en følelse av nedstemthet som kommer tilbake på omtrent samme tid hvert år.

Forskning tyder på at redusert eksponering for dagslys er en viktig del av forklaringen, selv om årsakene er sammensatte og varierer fra person til person.

Ikke alle opplever SAD.

Men mange kjenner seg igjen i at vinteren påvirker både energien og humøret.

D-vitamin – bare én del av historien

De fleste forbinder sollys med D-vitamin – og med god grunn.

Når UVB-stråler treffer huden under de rette forholdene, starter en prosess som gjør kroppen i stand til å produsere sitt eget D-vitamin. Hvor mye som dannes, påvirkes blant annet av årstid, breddegrad, tidspunkt på dagen, hudtype, klær og hvor mye hud som eksponeres.

Her i Norden er solens vinkel så lav deler av vinteren at svært lite UVB når frem til huden. Det kan derfor være lyst ute uten at sollyset nødvendigvis bidrar nevneverdig til produksjonen av D-vitamin.

Dette er en viktig forskjell:

Dagslys og D-vitaminproduserende sollys er ikke alltid det samme.

Dagslyset kan fortsatt gi kroppen viktige tidssignaler gjennom øynene, selv når UVB-strålene er for svake til å starte særlig produksjon av D-vitamin i huden.

Sollyset påvirker oss altså gjennom ulike biologiske systemer:

Lyset hjelper kroppen med å forstå når på døgnet den befinner seg. UVB-strålene kan hjelpe huden med å danne D-vitamin.

Begge deler kommer fra solen.

Men de virker på kroppen på helt forskjellige måter.

Sollys er en naturlig del av miljøet kroppen er utviklet i. Det betyr ikke at all soleksponering er ufarlig, eller at mer alltid er bedre. Huden bør beskyttes mot å bli brent, samtidig som dagslys fortsatt kan være en verdifull del av hverdagen.

Kanskje handler et klokt forhold til solen derfor mindre om å velge mellom frykt og grenseløs eksponering — og mer om å forstå forskjellen mellom dagslys, UV-stråling og solbrenthet.

Søk lyset. Respekter solen. Unngå å bli brent.

Helsebarens refleksjon

Kroppen er ikke skilt fra naturen rundt oss. Den reagerer på lyset, mørket, årstidene og rytmene vi lever i – ofte uten at vi tenker over det.

Kanskje trenger vi ikke alltid å gjøre mer.

Noen ganger kan det være nok å åpne døren, løfte blikket og la kroppen registrere at dagen har begynt.

 

Utforsk videre i Helsebiblioteket

Dette er bare begynnelsen.

Åpne

Anbefalte produkter

Her finner du produkter som bygger videre på temaet i denne artikkelen – nøye utvalgt med fokus på kvalitet og tradisjon.

Se utvalget

Del Kunnskapen

Små innsikter kan skape store forandringer. Kanskje denne kunnskapen kan gjøre en forskjell for noen du kjenner.

Gi videre

 

Av Silvia Hillesdal

Grunnlegger av Helsebaren | Kostholdsveileder & Ernæringsterapeut

Formidler av kunnskap om kosthold og helse siden 2012.

Ta vare på kroppen din. Den skal ta vare på deg resten av livet.